Paul Cézanne (1905) - Stilleben med epler og fersken

"Øyet må gripe, sette ting sammen," sa Cézanne, "hjernen gir det form." I et stilleben, der kunstneren også skaper verden han maler, representerer hvert objekt, hver plassering, hvert synspunkt en beslutning. Cézanne malte objektene her gjentatte ganger. Bordet, det mønstrede tøyet og den blomstrete muggen var rekvisitter han hadde i atelieret sitt. Hver ny arrangement var en ny utforskning av former og deres relasjoner.

Her vipper bordet uventet, og trosser tradisjonelle perspektivregler. På samme måte ser vi muggen i profil, men får også et blikk ned i den. Paradoksalt nok er det Cézannes trofasthet mot det han så som står bak denne "fornektelsen" av logikk og tredimensjonalt rom. Det er ikke så mye at han bevisst flater ut rommet. Heller konsentrerer han seg om selve objektene, i stedet for det perspektiviske skjemaet – "luftpåsen" – de eksisterer i. Cézanne arbeidet sakte og bevisst. Over dager flyttet han staffeliet sitt og malte forskjellige objekter – eller til og med det samme – fra ulike synsvinkler. Hver gang malte han det han så. Det var hans fordypning i maleprosessen som drev arbeidet hans mot abstraksjon.